Kjære dagbok, Bokhyllen min står fortsatt på akkurat samme plass den har stått siden jeg satt den inn for over halvannet år siden. Jeg har byttet ut noen hyllefester med en DIY-variant (som har fungert overraskende bra), noen bøker er lånt vekk, andre bøker er kommet til, noen ark er kasta, andre blader er lagt til for å råtne, men stort sett er hylla den samme. Men jeg har stirra på den i sikkert er hundrevis av timer for det. Jeg stirrer på den nå, og den fremkaller ennå den samme følelsen – eller rettere sagt, luften mellom meg og den fremkaller - - følelsen av at jeg bare dingler til jorda med spindelvevstråder, at jeg svever fra krav til oblig til arbeid til plikt uten fritid (jo mer fritid, målt i timer og minutter, jeg har, jo mer føler jeg på dette). Er jeg deprimert? Jeg hadde bestilt time hos fastlegen i morgen, men avbestilte den i forigårs fordi jeg ikke kjente meg deprimert allikevel. Hva faen? Er jeg dum?